Pensjon har fått betydelig fokus i de senere år. Hvorfor? Fordi det har skjedd veldig mye med folketrygda siste 3 årene. Flere og mer dramatiske endringer siste 3 år, enn i hele folketrygdens historie.

Folketrygden ble innført 1. januar 1967 ved lov om folketrygd av 1966 mens Egil Aarvik (KrF) var sosialminister i Per Bortens regjering. Alle personer som er bosatt i Norge er pliktig medlem av folketrygden.

Med virkning fra 1. jan 2011 fikk vi ny folketrygd. Og hvorfor ny folketrygd?  Staten ønsket:

•  Kontroll over pensjonsutgiftene,

•  stimulere til lengre yrkeskarrierer

•  fleksibilitet for eldre arbeidstakere,

•  vi lever lengre og må derfor ha verktøy for å tilpasse utbetalingene til det.

Vi som jobber med tema, opplever at Pensjon har blitt en «snakkis» blant folk flest. Mange leverandører av pensjonsforsikringer har med sine medieklipp /reklame bidratt til å sette pensjon i fokus.

Fram til årsskiftet 2010/2011 var regelen at alle kunne motta folketrygd fra måneden etter at de fylte 67 år. Riktignok var det slik at noen fikk en mulighet til tidligpensjon AFP (avtalefestet pensjon) Dette ble etablert i 1988 som et resultat av forhandlinger mellom partene i arbeidslivet og staten, først mellom LO og NHO, men senere kom flere arbeidstakerorganisasjoner med.

Men hovedregelen var at man sto i jobb til 67 år, og deretter ble man pensjonist.

Så hva er nytt?

Den nye folketrygden gjorde 5 betydelige endringer:

1. Du har fått en ny måte å beregne hva du vil motta i framtidig pensjon. En ny opptjeningsmodell.

2. Det er fleksible uttak, det vil si at du selv bestemmer når og hvor mye du vil ta ut av din pensjon.

3. Du kan kombinere arbeidsinntekt og pensjonsinntekt uten at noe avkortes.

4. Det er etablert levealdersjustering, slik at beregnet folketrygd hensyn tar at vi stadig blir eldre

5. Det er laget en ordning som automatisk regulerer pensjonsbeholdningen din under opptjening og under utbetaling i takt med pris og lønnsutviklingen i samfunnet.

Stikkordet er fleksibilitet. Fra du fyller 62 år kan DU sjøl planlegge hvordan du vil avslutte din karriere, og når du vil starte å motta pensjon fra Folketrygden. Du kan fortsette å jobbe 100% eller mindre, og du kan starte å motta pensjon med 100% eller med deler av pensjonen, uten at noen legger seg bort i det.

Men DU må være klar over at dine valg har konsekvenser.

Siste oppdatert 25.05.2014 

Årets endring av Grunnbeløpet fører til reallønnsnedgang for pensjonistene.

  Grunnbeløpet øker fra 88 370 kroner til 90 068 kroner med virkning fra 1.mai 2015. Økningen er på 1,92 prosent. Alderspensjon under opptjening reguleres med 1,92 prosent, mens alderspensjon og Avtalefestet Pensjon under utbetaling øker med 1,16 prosent (fratrekkes en faktor på 0,75 prosent).  

Årsgjennomsnittet for G skal årlig reguleres med forventet lønnsvekst (2,7 prosent), justert for avvik i forventet lønnsvekst i de to foregående årene (-0,2 prosent). Dette fører til en økning av årets gjennomsnittlige G på ca. 2,5 prosent. For at årets gjennomsnittlige G skal reguleres med 2,5 prosent, må dermed grunnbeløpet økes med 1,92 prosent fra 1. mai.

 
Basert på at årets lønnsoppgjør ender på 2,7 prosent, mens prisveksten er på 2,1 prosent, medfører dette en reallønnsvekst på 0,6 prosent for arbeidstakerne.

For pensjonistene, som får en pensjonsregulering på 1,16 prosent fra 1. mai (1,72 prosent i årsgjennomsnitt), ender imidlertid årets oppgjør i en reallønnsnedgang  på ca. 0,4 prosent i årsgjennomsnitt. 

Det er første gang i historien at pensjonistene får redusert sin kjøpekraft i forhold til den forventede prisveksten i samfunnet.

Her kommer snart mer om hvordan de ulike endringene påvirker din pensjon.