Betaler arbeidsgiveren din inn avtalt pensjonssparebeløp?

Sjekker du om din arbeidsgiver betaler inn til avtalt pensjonssparebeløp?

"88 ansatte i Trondheims-bedrifta Reinertsen står no i fare for å tape store pengar til pensjon etter at bedrifta vart slått konkurs i desember i fjor. Det viser seg at bedrifta ikkje betalte inn pengar til pensjonsordninga", skriv adressa.no.

Reglene for innbetaling av pensjon legger mye ansvar på den enkelte ansatte. Dersom du selv ikke følger med, kan du tape store penger.

«Et privatrettslig forhold»

Alle bedrifter av en viss størrelse er lovpålagt å etablere en pensjonsordning for sine ansatte. Finanstilsynet kan pålegge arbeidsgivere å opprette pensjonsordning og har myndighet til å gi dagbøter dette ikke skjer. Men det føres ingen offentlig kontroll med om avtalt beløp faktisk blir innbetalt. Slik forklarer finansministeren dette i et ferskt svar til Arbeiderpartiet:

«Finanstilsynet kan imidlertid ikke pålegge arbeidsgiver å betale inn manglende innskudd. Dette er et privatrettslig forhold som arbeidstaker selv må følge opp overfor arbeidsgiver,» svarer finansminister Siv Jensen (FrP) skriftlig svar til stortingsrepresentant Siv Henriette Jacobsen (Ap).

Når pensjonsordningen er etablert, er det forsikringsselskapet som administrerer ordningen. Men forsikringsselskapet er avhengig av at arbeidsgiver oppgir riktig informasjon om inn- og utmeldinger og om lønnsnivået til hver enkelt ansatt.

Myndighetene har ingen løpende kontroll med at bedriftene melder inn tilsette og opplyser om rett lønn. Forsikringsselskapet har heller ikke rapporteringsplikt til Finanstilsynet om informasjonen er feil eller mangelfull. Dette må du altså sjekke selv.

Hvordan kan du sjekke dette?

Forsikringsselskapene har etablert nettbaserte løsninger slik at du sjøl kan sjekke status for innbetalinger og hvilket lønnsnivå arbeidsgiver har rapportert inn til forsikringsselskapet, opplyser Finanstilsynet.

Landets største bank, DNB, bekrefter at de har en slik løsning. Der kan du logge deg inn i nettbanken og sjekke innbetalinger til pensjonsordningen.

"Du kan også sjekke hvilket lønnsgrunnlag som pensjonen er basert på", forteller Andreas Nyheim, kommunikasjonsrådgiver i DNB. "Dersom du ikke er personkunde hos banken, kan du koble deg på gjennom din egen bankforbindelse.  Vi opplever at det er omtrent samme løsning som fins i resten av bransjen2, seier Nyheim.

Bestetida. 16 febr 2018

 

Alderpensjon og uførhet/sykmelding

Mange av oss opplever at vi blir sykmeldt i perioder av vårt yrkesliv. Og for noen blir resultatet at vi blir helt eller delvis arbeidsuføre. I tillegg til at sykdomsforløpet er krevende, opplever mange at det er mye å forholde seg til både med hensyn til arbeidsgiver og NAV.I slike faser er det viktig å være oppmerksom på sine rettigheter i forhold til tjenestepensjonsordningen i din bedrift.

  • Hva ligger av uføredekninger i ordningen?
  • Og hva skjer dersom du slutter i jobben eller bedriften endrer tjenestepensjonsordning mens du er sykmeldt?

Utmelding av arbeidstakerregisteret skal skje når arbeidstaker har vært sykmeldt over 12 måneder, slik bedriften har gjort i dette tilfellet. Utmeldingen har imidlertid i seg selv ingen selvstendig betydning for arbeidstakerens medlemskap i bedriftens pensjonsordning.

- Når en arbeidstaker som er syk ikke kan meldes ut av bedriftens pensjonsordning, skyldes dette at en har vært opptatt av at en arbeidstaker skal være sikret alderspensjon, også om vedkommende er blitt ufør og derfor ikke har mulighet til å ha fortsatt arbeidsinntekt, sier avdelingslederen for arbeidsrett i Deloitte til HegnarOnline.

- Rett til å fortsette til fylte 67 år Dette er ifølge advokaten bakgrunnen for at pensjonslovgivningen har bestemt at en bedrift må ha en pensjonsordning som dekker innskuddsfritak ved evt. arbeidsuførhet.

- Rent praktisk innebærer dette at bedriften er pålagt å tegne en forsikring for innskuddsfritak/premiefritak som sikrer at en arbeidstaker får rett til pensjonsopptjening på minst et minimumsnivå selv om vedkommende er ufør.

- Derfor vil arbeidstaker ha rett til å fortsette sitt medlemskap i pensjonsordningen frem til vedkommende tar ut alderspensjon, senest ved fylte 67 år, fortsetter Helvik.

Når kan utmelding skje? Utmelding av arbeidstakeren fra bedriftens pensjonsordning avhenger ifølge advokaten av om arbeidstakeren

  • kommer tilbake i arbeid (for denne bedriften eller ny arbeidsgiver), ellerkommer tilbake i arbeid (for denne bedriften eller ny arbeidsgiver), eller

  • forblir ufør frem til pensjonsalder.forblir ufør frem til pensjonsalder.

- I prinsippet, og i denne sammenheng, legger man til grunn at man anses som ufør dersom man er 20 prosent arbeidsufør, eller mer, sier Helvik.

Om arbeidstakeren kommer tilbake til bedriften i dette tilfellet, vil han gjeninntre som vanlig medlem i pensjonsordningen og utmelding vil ikke lenger være aktuelt.

- Om han tar arbeid hos annen arbeidsgiver, vil personen - som følge av at han slutter i bedriften - kunne meldes ut av bedriftens pensjonsordning og gå inn i den nye arbeidsgiverens pensjonsordning.

- Innskuddsfritaket opphører på tidspunkt for fratredelse i bedriften, avslutter Deloitte-advokaten overfor HegnarOnline.

Bestetida. febr 2018

Sparebeløp viktigere enn rentenivå.

Lave renter gir små pensjoner???
Pensjonene for ansatte i private bedrifter har krympet betydelig med det lave rentenivået. Det kan fort bety flere hundre tusen i lavere pensjonssparing.

Denne artikkel i Bergens Tidende 11 januar kan gi inntrykk av at det er rentenivået I Norge som er avgjørende for hvor stor pensjon du vil få.
Jeg har stor respekt for Tor Sydnes og Dag Tore Roe, og stiller ikke spørsmål ved deres kompetanse, men jeg mener at artikkelen gir folk flest en feil oppfatning av hva som er sammenhengen mellom sparing og pensjon.
Det er en helt klar sammenheng mellom rentenivå og generell avkastning på alle typer investeringsporteføljer som i dag benyttes i forvaltning av alle pensjonsporteføljer i Norge.
Men avgjørende betydning for din framtidige pensjon er hvor mye du sparer og hvor lenge du sparer.
Sparing til pensjon er like enkelt som annen sparing. Du må sette av penger i dag, dersom du vil ha noe å handle for i framtiden. Og størrelsen på sparingen er avgjørende for hvor mye du kan handle for om noen år.
Et enkelt regnestykke er at dersom du er arbeidstaker i en bedrift med OTP (obligatorisk tjenestepensjon) setter din arbeidsgiver av 2% av din lønn, fratrukket 1G = ca 92000.- kroner, til din framtidige pensjon.
Grovt forenklet og uavhengig av din lønn, vil du i løpet av 40år få satt inn på din pensjonskonto 2% av lønnen din hvert år.  Og når du som pensjonist skal ta dette ut igjen, for eksempel i løpet av 10 år, vil du sitte igjen med ca 8% av inntekten din i tilleggspensjon fra din tjenestepensjon. Og det er lite i tjenestepensjon uansett hvilken rente markedet har hatt i løpet av de 40 årene.
Setter derimot din bedrift av 7% av din lønn, og fra 1. lønnskrone pr. år i 40 år, vil du kunne hente ut igjen 28% av din årlige lønnsinntekt til bruk pr. år i 10 år. Og det er en veldig god tjenestepensjon uavhengig av rentemarkedet.
Hvor kommer så dette med renter og avkastning inn i bildet. I Norge i likhet med mange andre land, benytter Norges Bank rente som et virkemiddel mot inflasjon. Dersom vi har tendenser i retning av uønsket prisvekst settes renten opp, og motsatt ved veldig lav inflasjon/prisvekst.
I tillegg er det en nær sammenheng mellom prisvekst og lønnsvekst. Målet med lønnsutvikling er minst å ivareta kjøpekraft, men aller helst øke kjøpekraften. At lønnen skal øke mer enn prisveksten.
Målet med forvaltning av dine sparekroner er at avkastningen minst skal være så god at den kompenserer for prisstigningen i samme periode. Da får du beholde samme kjøpekraft som når du satte av beløpet.
Så tilbake til rente og pensjon. Dersom avkastningen i din framtidige sparing er god nok til å være lik renteutviklingen og helst litt bedre, vil den medføre at din sparing i 2016, gir deg samme kjøpekraft i 2056. Og dersom avkastningen i en sammensatt pensjonsportefølje gir en meravkastning på 2-4 % i forhold til normalrente, som er et mål for alle porteføljeforvaltere, så gir dette økt kjøpekraft i forhold til det beløpet som du sparte, og trolig på linje med eller bedre enn lønnsutviklingen i samme periode.
Mao så lenge renta speiler hvordan prisene utvikler seg, så endres i liten grad din disponible kjøpekraft i framtidig pensjon, selv om pensjonsbeholdning kan bli endret ved endring i rentenivået.
Så kjære medarbeider. Velg å være ansatt i en bedrift med god pensjonsordning. Med de nye innskuddssatsene som gir arbeidsgiver mulighet for å sette av 7% av inntekt opp til lønn på ca kr 630000.- og inntil 25,1% på lønn utover denne lønn opp til ca kr 1.1.mill vil dette gi deg god framtidig tilleggspensjon på høyde med det som det offentlige gir uavhengig av framtidig rentenivå.
Men selvfølgelig må du la gode pensjonsforvaltere ha din fullmakt til å bruke alle aktiva klasser fra renter til aksjer for å gi deg den beste avkastningen.
Og dersom du bare har 2% i tjenestepensjon. Så må du spare mer sjøl.

Mvh
Arvid Åsen
debatt innlegg til BT trykket 28 jan.2016