Pensjonsran eller Generasjonsran sept 2020

Daniel Skjevik-Aasberg har en spennende kronikk publisert på NRK i går 17. sept, med overskriften GENERASJONSRANET.

Daniel har satt fokus på et meget viktig spørsmål.

Hva blir min pensjon når jeg vil slutte å motta arbeidsinntekt og skal leve av pensjonen?

Et spørsmål som jeg mener at alle bør stille seg og finne svar på. Og Daniel beskriver videre hvilke dramatiske endringer som ble innført med ny pensjonsreform i 2011. En endring som var helt nødvendig fordi den gamle folketrygden ikke var bærekraftig. Fordi det ikke var mulig å beregne hvilke pensjonsforpliktelser samfunnet måtte påregne i for eksempel 2050, siden den gamle folketrygden ikke tok høyde for at vi de neste generasjoner i snitt lever lenger enn de foregående. Og i tillegg ønsket et samlet Storting å innføre en pensjonsordning som stimulerte til at man sto lenger i arbeidslivet.

Og Daniel peker helt korrekt på at han som er født i 1994, vil motta langt lavere årlig pensjon fra NAV dersom han velger å ta ut pensjon fra 67 år, enn det jeg som er født i 1952 har mottatt fra samme alder. Og dette er viktig å få fram.

Den enkelte må sette seg inn i, og finne ut hvordan det blir å leve av denne pensjonsinntekten.  Det er viktig med kunnskap, for når du vet hva du får å rutte med, kan du gjøre noe med det.

Men Daniel. Å gjøre dette til et generasjons ran eller pensjons ran fra dine foreldre og besteforeldres side, er feil.

Det var nødvendig å endre folketrygden både med hensyn til opptjeningsregler, altså hvordan man opptjener rettigheter til framtidig pensjon, og å levealdersjustere. For hvis ikke hadde det blitt et pensjons ran. Da hadde kanskje ”krubben” vært tom når du skulle motta din pensjon.

Men folketrygdens endringer fikk betydning for alle som er født etter krigen, mao over halvparten av dagens pensjonsmottakere. Endringene med hensyn til levealdersjustering gjelder for alle som er født etter 1944. Og endringer med hensyn til opptjeningen, gjelder alle som er født etter 1952.

Og for de av oss født på etter 1952, ble endringene mht pensjonsopptjening og levealdersjustering gjort gjeldene med tilbakevirkende kraft, selv om vi hadde forholdt oss til og tenkt opptjening etter folketrygd i nesten 40 år.

”Forholdstallet” for person X født i 1953 er 1,055, dvs ca 6% mindre pensjon pga levealdersjustering ved uttak fra 67 år. Mens de som er født i 1961, har et beregnet forholdstall på 1,111, dvs ca 11% mindre pensjon pga leveraldersjustering.

Men Daniel, årsaken til forskjellene har du hatt lite fokus på.

Hvorfor arbeider NAV med forholdstall og delingstall for å beregne framtidig pensjon? Nye generasjoner lever statistisk lenger enn de foregående. Og der er jo bra, men for samfunnet betyr det at dersom du tenker å pensjonere deg fra samme alder som en tenkt bestefar/mor født i 1954 vil du bli i snitt leve 4,5 år lenger enn din bestefar/mor gjør.

Delingstall for 1954 og uttak ved 67 år er 15,81 og prognose for delingstall for de som er født i 1994 ved uttak 67 år er 20,21. Ved nådd alder 67 år vil din bestefar/mors årsklasse i snitt bli nesten 83 år, mens snitt levealder for de som er født i 1994 er vel 87 år.

Og nyere forskning viser i tillegg at vi ikke bare lever lenger, men vi har også bedre helse, både fysisk og psykisk enn våre besteforeldre på samme alder. Vår fysiske muskelkraft er bedre og evne til mental utfordring er bedre enn forrige generasjoner på samme alder.     

Og da får du det valget. Bli pensjonist med lavere pensjon pr år, enn din bestefar/mor, eller jobbe 4 og et halvt år lenger og motta relativt samme pensjon i like mange år som bestefar/mor.

En annen tings som du selv har pekt på, men ikke tatt med i regnestykket er at de som pensjonerte seg i 1975 trolig hadde startet sin jobbkarriere som 20 åringer. Det betyr at de har 45 arbeidsaktive år bak seg dersom de pensjonerer seg som 65 åring.

Mens de som er født etter 1990 statistisk først kommer ut i arbeidslivet som 25 åringer. Det betyr at de kun har vært yrkesaktive i snitt i 40 år ved alder 65. Og kan påregne å leve til de er 87, dvs pensjonist i 22 år. Det er ikke bærekraftig.

Nei, vi trekker ikke opp stigen etter oss.

Du når fint opp til første trinnet. Du må selv velge hvilket trinn du vil ta ut pensjonen din på. For dersom du ønsker å pensjonere deg på samme alder som din bestefar/mor, bør du starte egen sparing nå.

 Jeg mener at endringene i Folketrygden i 2011 ikke bare var nødvendige, men de var i tillegg gode. Og sammen med endringene i tjenestepensjonsloven i privat sektor i 2014 og endringene i offentlig tjenestepensjon i 2018 gir det gode muligheter for å planlegge din framtid som pensjonist enten det er snart forestående eller i 2067.

Og husk at folketrygden bare er en del av din framtidige pensjon. De aller fleste har krav på en eller annen form for tjenestepensjon. Og her må dagens unge være oppmerksomme. Velger du en arbeidsgiver som sparer mye eller lite i pensjon til deg??

Det er ditt valg.

Bergen 18.sept.

Arvid Åsen

Deltidspensjonist og pensjonsrådgiver.

Vil du få pensjon til leve med?

fra et av mine presentasjonsforedrag om pensjon

Pensjonen skal erstatte lønnen din. Alle vet at det blir mindre i” lønningsposen” hver måned, men hvor mye blir det?

Ny folketrygd og nye tjenestepensjonslov gir deg flere valg og nye muligheter. Men du må skaffe deg oversikten, og sørge for at du vet hva du vil motta i pensjon.

For først når du vet det, kan du bestemme deg for hva du vil gjøre. Valgmulighetene er mange. Fordi den nye folketrygden, AFP og tjenestepensjonsordningene er blitt mer fleksible, kan du gjøre valg som passer for deg.

 

I samarbeid med Delta arrangerer jeg kurs for tillitsvalgte og medlemmer i YS-forbund. Målet er at både tillitsvalgte og medlemmer skal få god kunnskap om hvordan Folketrygden, AFP og Tjenestepensjonen er bygget opp.

Hvordan ulike ting som lønn, hvor lenge du står i arbeid, når du starter å ta ut pensjon, påvirker din «lønn» som pensjonist.

Og ikke minst hvilke tjenestepensjonsordninger som gir hva slags pensjon.

Under overskriften "beste pensjonstips" vil jeg forsøke på en enkel måte å gi noen gode råd om hva du bør være oppmerksom på, hva du bør sette deg godt inn i, for å få god råd som pensjonist.

Under fanen folketrygd tar jeg opp noen av tema som jeg vektlegger i kurset. Under tema AFP vil jeg gi info om AFP i både Privat og offentlig sektor. I tillegg tas opp tema knyttet til offentlig og privat Tjenestepensjon under fanen Tjenestepensjon.

Under fanen "nytt om pensjon" viser jeg til nyttige nyheter i og omkring tema.